Å lage drakt regnes til tekstilarbeidet.
Tidligere hadde samene en drakt til vinterbruk,
og en til sommerbruk. Sommerdrakten har sitt preg av barket og garvet skinn, mens vinterdrakten karakteriseres av pelsverket.

Draktens historie

At skinnkofta har en forhistorisk opprinnelse er det ingen tvil om. Tøykofta er kommet inn i samisk drakttradisjon på et senere tidspunkt. Vi regner med at tøykofta ble vanlig hos samene i middelalderen. På den tiden var antagelig kledet kjent blant samene. Pyntingen på koftene og pelsene med fargeglade bånd, kom antakelig inn i deres drakttradisjon i løpet av renessansen. Handelsmenn fra Bergen og Trondheim seilte i middelalderen nordover, og hadde med seg vin, klede og sølvsmykker. Samene kunne greit bytte til seg disse varene, fordi deres egne varer var ettertraktet på kontinentet. Det var særlig skinn som mår, hermelin, jerv, gråverk og svart korsrev som var ettertraktet. Disse skinnene ble brukt som besetning og pynt på de kontinentale klærne. Dessuten solgte samene tørrfisk, som var viktig på kontinentet under fasten. Samene brukte fortjenesten på denne handelen på ettertraktede varer. Kledet de kjøpte var av ypperste kvalitet, og kom fra områder som Flandern og England.

Folk som har prøvd samenes tradisjonelle drakt forteller at de aldri har hatt så gode klær til vinterbruk. En fortalte at han kunne springe i kvartersvis ved siden av pulken, herje med sta rein, sette seg i pulken og kjøre i timesvis etter et sånt oppgjør uten å fryse. Han kunne også legge seg ned i snøen og sove til stormen ga seg uten å fryse på beina, selv om det var 50 kuldegrader. Dette gjaldt bare hvis skallene var skikkelig sennet, og passet i størrelse.

• Vinterdrakten
• Sommerdrakten
• Kvinnedrakten
• Barneklær
• Luer og hodeplagg
• Draktsølv