Den samiske folkekunsten har to tradisjonslinjer: den hjemlige, og den som er kommet utenfra. Den hjemlige omfatter arbeider i materialer som horn, bein, tre, tinn, skinn og bånd. Den tradisjonen som kommer utenfra består av draktsølv, drikkekar og skjeer av sølv. De siste arbeidene er stort sett kjøpt av samene, men er likevel tilpasset deres kulturelle uttrykk.

Den hjemlige samiske folkekunsten har sin nære tilknytning til de materialene som var tilgjengelige. Disse råvarene var trevirke og ulike produkter fra reinen.
Av treslagene som ble brukt var bjørk, gran og furu de vanligste. I tillegg ble det brukt orebark, never og røtter av gran, bjørk og selje. Disse materialene ble brukt til stort sett bruksting. F.eks husbygging, husholdningskar, fiskeredskap og redskap til transport. Fra reinen fikk samene mye materiale, og alt ble utnyttet: Skinn, huder, horn og sener. Skinn og huder ble brukt til klesplagg,
og horn til redskap av ulike slag. På arbeider av horn, finner vi mye av den rike ornamentikken som vi kjenner igjen som samisk.

Båndveving og tinnsløyd har en mellomstilling mellom hjemlig og innført tradisjon. Både tinn og ull skaffet samene seg utenfra. Samtidig viser deres tradisjoner med arbeid i tinn og ull tydelige samiske trekk. Samene kjøpte ull og tinn for å lage ting selv med disse materialene.

Sølvsakene kom utenfra den samiske kulturen, og bestod av draktsmykker, drikkekar og skjeer. Dette fantes ikke opprinnelig i det samiske miljøet, men kom til etter hvert. I begynnelsen av middelalderen kjøpte samene fornemt sølv på markedene i Nord- Norge. Dette sølvet var stilmessig påvirket av middelalderen og renessansen. Disse formene ble etter hvert standarden. Til å begynne med kjøpte de sølvartiklene uten å spesifisere hvordan de skulle se ut. Etter hvert ble sølv som stilmessig hørte hjemme i middelalderen og renessansen det mest etterspurte blant samene, og de bestilte slike sølvartikler hos gullsmedene. Sølvgjenstandene skulle være tunge, kostbare, og aller helst støpt.

Samene stod i en økonomisk særstilling i begynnelsen av 1500-tallet. De opplevde en høykonjunktur innen handel med reinskinn og fisk. Derfor hadde samene råd til å bruke mye av fortjenesten i sølvvarer. Nordmennene hadde det ikke like bra i denne perioden; de var lutfattige på grunn av det harde kredittsystemet i Bergen.

• Ornamentikk
• Horn og beinsløyd
• Tresløyd
• Tekstilarbeid
• Tinnsløyd
• Samisk folkekunst i dag