I 1976 fikk Nordlandsmuseet ei runebomme i gave. Runebomma var funnet på 50-tallet, og hadde i mellomtida vært pynt på peishylla hos giveren. Hun kunne fortelle at mannen hennes fant den på et sted som kalles Tomashelleren ved Bjørsvika, da han var på hyttetur. Da runebomma ble funnet var der et skinn med røde figurer på den, men dette skinnet var blitt borte.

Etter at runebomma kom til Nordlandsmuseet, ble den sendt til Tromsø Museum for å gjennomgå restaurering og sakkyndige undersøkelser. Her ble det stadfestet at runebomma var ekte, og at den var av et slag som kalles vinkelramme-tromme, som fra før av bare var kjent i to eksemplarer fra Finland.

Nordlandsmuseets runebomme er litt mindre enn de finske. Den er også bredere i forhold til lengden, enn hva de tilsvarende finske trommene er. Runebomma på Nordlandsmuseet er omtrent 43 cm lang, 40 cm bred og mellom 9 og 10 cm høy. Den ene av de finske trommene er 85 cm lang og 53 cm bred.

Både ramma og handtaket er laget i furu, og på grunnlag av radiologisk datering (C14-metoden) av trevirket, kan man regne med at tromma er laget ca 1500, med en slingringsmonn på 85 år begge veier.

Siden trommeskinnet er borte, kan vi ikke si noe om hvilke figurer som har vært på den. Dette kan vi bare gjette på, men det er nærliggende å anta at trommeskinnet har vært delt i to av en horisontal strek, og med et soltegn plassert under streken i nedre felt. Denne inndelinga har man sett på runebommer med lulesamisk tilknytning.

Det er derimot også mulig at tromma har hatt en firedeling av trommeskinnet: Et soltegn midt på med fire stråler som deler opp overflata. Denne inndelinga er kjent på ei tromme fra Rana-distriktet.