Språk

Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. De mest kjente språkene i denne gruppa er østersjøfinsk og ungarsk. Andre språk i finner vi i østlige og nordlige deler av Europeisk Russland, og i Nordvest-Sibir.

Språklig slektskap

Samisk er nærmest beslektet med østersjøfinsk. Disse to språkgruppene har vært et språk, kalt tidlig urfinsk, inntil for cirka 2.000 år siden. Det er tre hoveddialekter i samisk: Sør-, sentral- og øst-samisk. I Norge er det størst forskjell mellom nord- og sør-samisk. Disse to dialektene er svært ulike. Forskjellen kan sammenlignes med forskjellen mellom norsk og tysk, eller norsk og islandsk. Nabodialekter har såpass mange likhetstrekk, at de vil bli forstått av hverandre. De store forskjellene kommer av at samene er spredt over et stort geografisk område.

Enkelte hevder at samene opprinnelig har hatt et annet språk, og senere byttet dette med tidlig urfinsk. Begrunnelsen deres er likhetene mellom finnene og samene. Derfor tror de at samene har skiftet språk av ukjente årsaker. I samisk finnes ord som finsk ikke har, men som brukes i samojedisk. Av denne grunn tror noen at samene er av samojedisk opprinnelse. En annen forklaring på likhetene mellom finsk og samisk er at samene er en sammenblanding av flere folkegrupper. I denne blandingen ble urfinsk det dominerende språket.

Ord

Språket kan ses på som et speilbilde av kulturen. Samisk språk har mange ord som er knyttet til nauren. Språket er rikt på betegnelser for blant annet vær og føre, ulike terrengtyper, jakt og fiske. Reindriften har et rikt ordforråd, som omfatter hundrevis av navn på reinen. Navnene går på å klassifisere reinen etter kjønn, alder, farge, skikkethet som arbeidsdyr og lignende.

Samisk fattig på litterære ord, noe som kommer av at det eksisterer lite litteratur på samisk. Misjonen, predikantvirksomheten og de religiøse skriftene har utviklet samisk språk på det åndelige området. Det er vanskelig å få språklig dekning på samisk begreper innenfor maskinkulturen og det mekaniske.

Samisk har mottatt en mengde lånord fra norsk og svensk. Dette har skjedd over en så lang periode, at man kan finne igjen ord som ikke brukes i denne formen i dagens norsk og svensk. Ordene er kommet inn i språket som gammelnorsk eller til og med i urnordisk form. På denne måten har samisk språk, som kulturen, bevart foreldede trekk av andre kulturer.

På samisk kan man lage nye ord av en enkelt ordstamme. Av verb kan man avlede nye verb, substantiver og adjektiver. For eksempel kan verbet å høre "gullat" bli til "gulli" som betyr tilhører. Adjektivet norsk "dárru" blir til "dárustit", å snakke norsk. Det går også an å lage verb av substantiver og adjektiver på samme måte som over.

Samisk på 1900-tallet

I hele Norden kom det mellom 1900 og 1970 færre samiske skrifter enn på 1700-tallet. Av det som kom ut i denne perioden var det litt skjønnlitteratur, Bibelen i nord-samisk oversettelse, litt barnebøker og noen opplysningsskrifter. I 1975 kom den første originale samiske barneboka, det vil si at den ikke var oversatt fra et annet språk. Denne boka kom ut på nordsamisk og sørsamisk, og var skrevet av skolebarn.

Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1976, og et samisk forlag ble stiftet noen år senere. Dette har ført til en økende produksjon av lærebøker på samisk og samisk skjønnlitteratur.

Det samiske språket har bedre levekår nå enn for 10-20 år siden. Hovedårsaken er at det ikke forlanges mer at samene skal bli norske eller svenske, men at de blir ansett som en egen folkegruppe med et eget språk som skal tas vare på.

I Norge kunne man få lære samisk allerede fra 1967, men Sverige og Finland henger fremdeles etter på dette området. Fra begynnelsen på 1970-tallet kunne man få undervisning på samisk på de norske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino. I 1990 vedtok Norge at samisk er likestilt med norsk som våre offisielle språk. Samtidig ble det bestemt at alle har rett til opplæring i samisk.