Fiskerikonsulent Oscar Sund er kjent for sin store innsats innenfor havforskningen.
Befolkningen langs hele vår langstrakte kyst står i gjeld til Gildeskålværingen
som blant annet viste at ekkoloddet kunne finne fiskestimene
og som gjennomførte viktige studier av skreibestanden i Lofoten og fiskefeltenes naturforhold.
Først og fremst huskes han av sine utallige venner for sin ekte og dype kjærlighet til hjembygda.

Barndomshjemmet

Oscar Sofus Sund ble født på Sund i Gildeskål den 19.april 1888
som sønn av lensmann Haagen Olsen og Anette Cathrine Sund f. Neumann.
Her på Sund var det nær kontakt med sjøen, og den unge Oscar har sikkert mang en gang ruslet nede i fjæra og forundret seg over det yrende livet under stein og tare.
Og i bygdemiljøet var det rike muligheter til å komme i kontakt med sjøfart og fiske.

Den store arbeidsgleden og samfunnsengasjementet var sikkert noe Sund tok med seg fra barndomshjemmet. Lensmann Haagen Olsen drev foruten sin lensmannsbestilling i Gildeskål og Beiarn, også ekspedisjon av rutebåtene, post og telefon. Dessuten holdt han lensmannsgården i hevd og kjøpte Forsåsetra med hele nordsiden av Sokumvatnet som seterbruk. Han må ha vært en kunnskapsrik og engasjert mann. I årene 1873-1875 var han stortingsmann fra Nordland.

Hans kone var ikke mindre aktiv. Hun traff sin mann mens hun var hos sin onkel i Vågan og Olsen var oppsynsmann under Lofotfisket. Den store lensmannsgården og de 8 barna som etter hvert kom, ga henne mer enn nok å gjøre. Men hun engasjerte seg på mange felter og var levende interessert i alt som hadde med Nord-Norge å gjøre. På husflidens område hadde hun et stort talent, og hennes glassmalerier finnes ennå i mange hjem. Hun tok også i mot unge piker som hun lærte opp i husholdningen.

Foreldrenes allsidighet var noe barna fikk med seg videre. De fikk alle god utdannelse, og flere av sønnene ble landskjente menn. Foruten Oscar kan nevnes riksadvokat Haakon Sund og arkitekt Harald Sund. De eldre brødrene hjalp de yngre frem etter hvert som de startet på sin utdannelse.

Ungdomsårene

Etter avsluttet skole og konfirmasjon i Gildeskål flyttet Oscar Sund til Bodø, hvor han tok middelskole-eksamen like før århundreskiftet. Fra Bodø gikk turen til Trondheim hvor han tok eksamen artium i 1902. Her bodde han hos sin mors søster, Magdalene Berg, som drev handel og kaffebrenneri. Hun var som sin søster på Sund meget allsidig. Hans brødre hadde i tur og orden bodd hos henne mens de leste til artium. Så bar det til Solør hvor han hadde huslærerpost og endelig til Christiania hvor han startet sitt zoologiske studium.

Vitenskapsmannen

I 1908 tok han sin naturvitenskapelige embetseksamen på avhandlingen ”studier over brislingens biologi”. På ny ble det flytting, denne gangen til Bergen hvor han ble assistent ved Fiskeridirektoratets havforskningsavdeling. I denne tiden deltok han på omtrent alle tokter med havforskningsfartøyet ”Michael Sars”.

1918 fikk han stillingen som fiskerikonsulent samme sted og bekledte denne viktige stillingen helt frem til sin død i 1943.
Gjennom sin lange arbeidsdag la han vekt på å kunne gi et saklig grunnlag for de reguleringer som måtte gjennomføres.
Dette gjorde han ved å utføre grundige studier av fiskefeltenes naturforhold, kystens hydrologi og fiskeartenes mangeartede føde og formering. Også med nye metoder bidro Oscar Sund til at fiskerne lettere kunne lokalisere fiskestimene. Han var nemlig den første som oppdaget at ekkoloddet kunne brukes til dette formål.

Johan Hiorth

Nordlandspatrioten

Det som står fremst i hans venners bevissthet, er den store kjærligheten han hadde til Nordland og spesielt til hjembygda.
I hans bidrag om Nordland i verket ”Norge vårt land”, kan vi lese mye av denne hengivenhet. Hvert år fartet han rundt i bygda for å hilse på sine mange venner. Ved siden av barndomshjemmet på Sund, var det nok hytten oppe ved Sokumvatnet han satte høyest. Det hadde seg slik at lensmann Haagen Olsen kjøpte Forsådalen og nordsiden av Sokumvatnet av brukeren i Breivika. Det ble bygd seter i Forsådalen, og år om annet ble det fraktet en god del bjerkeved som var hugget innerst ved Sokumvatnet. Det var det også en koje i tidligere tider.

Oscar Sund hadde gjennom årene mange turer i fjelltraktene inne i det den gang temmelig avsides landskapet. I 1927 hadde han funnet tomten på Nordsiden av Skumvatnet og bygde en hytte av bjerketømmer der. Stedet kalte han ”Turtenhagen” etter den frodige engen av turt på stedet. Denne hytten brant ned etter noen få år, men han gikk ufortrødent i gang med å bygge en ny.
Hyttene er meget originale og ligger usedvanlig godt til i landskapet. Reisverket er alt av bjerk, taket er av torv og den store peisen består av store steiner med med steinheller over og under. Det er også tre småhytter og et naust rundt selve hytten.
Det er torvtekket og kledt med never utvendig.

Friluftsmannen

Hit opp kom Oscar Sund hver sommer og hadde med seg slekt og venner fra fjern og nær. Mange av dem fikk en uforglemmelig opplevelse her oppe i ville ødemarken.

Det var mangt som vekket Sunds interesser her oppe på ”verdens tak”. Hans fulgte opp sine interesser i fiskeribiologi, og studerte fangsten nøye. Mageinnholdet ble nøye analysert, og fra vannet tok han næringsprøver. Ellers var stort sett alt som rørte seg i naturen gjenstand for hans forundring og interesse. Det var for eksempel geologi, botanikk og dyreliv.

Mange er nok kunnskapsrike – men ganske få har evnen til å formidle kunnskaper til det brede publikum, og enda færre til virkelig å inspirere tilhørerne. Oscar Sunds mange venner kan i alle fall berette om hans levende og varme beretninger om alt de opplevde på turene i fjellet.

Når vi blar i ”Nordlandspostens” gamle, gulnede årganger fra mellomkrigstiden, kan vi finne flere artikkelserier fra Oscar Sunds hånd. En av dem bærer tittelen ”hvorfor jeg går i fjellet”, og her er det liten tvil om at det er fjellene i hans kjære hjembygd som står i sentrum.

Sandvatnet

Også oppe ved Sandvatnet mer enn 600 meter over havet la Oscar Sund sine vandringer. Dette golde og øde fjellvatnet med sine mange naturfenomener må ha fascinert ham stort. Værhardt og nakent er det, men for den som setter pris på naturen og dens utrettelige arbeid og mange livsformer, er det en mektig opplevelse. Mellom krystallklart vann og store sneflekker langt uti august, føler en seg liten i det store hele. Fjellblomster, reinsdyr og kalksteinsfenomener gir vandreren mye å fundere på.

Ved Sandvatnet bygde han en liten, primitiv hytte rundt en stor flyttblokk. Dessuten var han ”far” til den fine ørretstammen i vatnet.
Han oppdaget nemlig at det fantes mye marflue der oppe og satte ut fisk i vatnet.

Undringen og ærbødigheten for naturen er det som karakteriserer Oscar Sund best. Hyttene han skapte ved sitt kjære Sokum forteller mye om både dette og hans endeløse kjærlighet til hjembygda.

Siste reis

Høsten 1943 reiste Oscar Sund med ”St.Swithun” til Bergen etter en tur nordover i embets medfør. Blant annet hadde han vært en tur ved Skumvatnet. Hjembygda var vanskelig å motstå når ferden gikk forbi.

Men ”St.Swithun” skulle aldri nå Bergens våg. Den 30.september stampet hurtigruten seg langsomt over Stadthavet i sterk kuling.
Ved 19-tiden ble den oppdaget av 6 britiske fly som kort etter angrep med bomber og maskingevær. Skipet kom i brann og skipperen klarte å sette baugen på grunn på et undersjøisk skjær. Rundt det dødsdømte skipet gikk brenningen og strømmene strie. Folk fra Ervik ytterst på Stadtlandet fikk etter mange strabaser reddet 75 av dem som var om bord. Men for 57 av dem var det slutt for alltid.
Blant dem var Oscar Sund. Han hadde hele tiden hjulpet sindig til med livbelter og båter.

Siste reis fikk han med havets strømmer mer enn 200 kilometer nordover til Veidholmen ved Smøla, hvor han til sist ble funnet. Første etappe hjem hadde naturen selv sørget for.

Den 17.august 1947 ble hans urne endelig satt ned ved Gildeskål Gamle Kirke – på sine foreldres gravsted. Gravsteinen er en rullestein fra fjæra i Breivika, funnet av hans venner.