|
Hvis ei jekt ikke kom tilbake etter en Bergensferd
kunne det bety katastrofe for det distriktet den hørte hjemme i.
Om bord i jekta var enten all fisken de hadde produsert, eller alle de varene de hadde kjøpt i Bergen.
Begge deler var like uunnværlige.
Hvis tørrfisken gikk tapt, tjente de ingenting og kunne ikke kjøpe det de trengte.
Var jekta fylt med varer fra Bergen, fikk de ikke varene hjem.
Det var ikke så ofte jektene forliste.
Kanskje en av hundre jekter som seilte til Bergen for året.
Heldigvis var det ikke alle som forliste fullstendig.
Som regel gikk det an å berge både mannskapet og store deler av lasta.
Storm
Å bli overrasket av storm var det verste som kunne skje for ei jekt.
Hvis det skjedde måtte man fortest mulig få jekta i havn.
I en storm kunne jekta bli fylt med sjø, eller lasta forskyve seg.
Hvis lasta forskjøv seg ville jekta tippe rundt,
og ble den fylt med sjø ville den synke.
Siden jekta hadde med seg last for ei hel bygd
var det ekstra ille når det gikk galt.
Hvis det bare var en familie som sultet,
kunne naboene hjelpe.
Når alle i ei bygd sultet,
var det ingen som kunne hjelpe dem.
Da måtte de prøve å selge det meste de eide,
for å få penger til mat.
Ble det skikkelig nød, måtte til og med sengetøyet og gangklærne selges.
Gangklærne var de klærne de gikk med til vanlig.
Heldigvis var det sjelden jektene forliste.
Det skjedde med omtrent ei av hundre jekter.
Det var ikke alltid jekta forliste fullstendig.
Mange ganger kunne mye av lasta berges,
og da ble det ikke så ille for ei bygd.
Var det stort sett bare selve jekta som ble ødelagt,
gikk det verst ut over skipperen som eide jekta.
Han hadde kanskje brukt alle pengene sine på å kjøpe jekta, og når den ble borte hadde han ikke noe å tjene penger med.
Krig
På 1800-tallet var det krig i Europa flere ganger.
Hvis Danmark-Norge kom med i krigen,
ble det særlig vanskelig for nordlendingene.
Da kunne det bli vanskelig både å få solgt tørrfisk og å få kjøpt korn i Bergen.
Det verste var kanskje at det var vanlig at fienden
prøvde å stjele båtene til Danmark-Norge.
Særlig engelskmennene brukte å ligge og vente på jektene og ta dem når de seilte forbi.
Da ble det norske mannskapet tatt til fange,
og et engelsk mannskap seilte jekta til England.
Selv om mannskapet og jekta etter hvert ble satt fri, var det sjelden de fikk lasta tilbake.
|