Både kjøpmennene og fiskerne prøvde av å til å snyte hverandre litt,
og de hadde flere triks for å få det til.

Kjøpmennene var særlig flinke til å få vektene til å vise feil.
Noen brukte for tunge vektlodd.
Selv om det stod at loddet veide 1 kg,
veide det kanskje egentlig 1050 gram.
Da fikk nordlendingene dårlig pris for fisken de solgte.
Et annet triks var å sørge for at vekta hang seg opp på bukselåret til kjøpmannen.
Det var vanskelig å oppdage.
Det skal også ha vært vanlig å tilby nordlendingene sprit
mens de veide opp fisken.
Nordlendingene ble fulle, og fulgte ikke så godt med på veiinga.

Fiskerne var nok ikke helt uskyldige de heller.
Enkelte brukte å skvette litt vann på fisken før den ble veid,
for da ble fisken tyngre.
Da fikk de mer betalt, siden det var vekta på fisken som bestemte
hva den var verdt.

Noen fiskere oppga feil navn til handelsmannen i Bergen,
slik at han ikke visste hvem som hadde fått varer.
På dette viset kunne fiskerne få både korn og fiskeutstyr
uten å måtte betale for det.

Selv om kjøpmennene hadde sine triks for å tjene litt ekstra på nordlendingene,
måtte de stelle pent med kundene sine.
Der var flere som mer enn gjerne ville overta handelen med nordlendingene,
for eksempel Trondheim.