Den første person som står oppført med tilknytting til Kjelvik er ”Fin Erik”,
som i 1747 står oppført som fadder ved en dåp.

Frem til 1826 fremstod Kjelvik som et fattig sted, hvor folk levde under ytterst trange kår:
Et bygselsbrev fra 6/9 1794 på Husmannsplassen Kielvig forteller:
”2 Fierdingskar Korn Udsæd, Foder til 1 Koe, eller 3 smaae Creature”.
I denne periode var det Jens Olsen og Maren Danielsdtr. som bodde på Kjelvik.
Da skiftet etter Jens Olsen ble gjort opp i 1811,
hadde han opparbeidet seg en gjeld på 74 rd. og buskapen bestod av kun ei geit.

De fleste som har bodd på plassen var samer fra svenske trakter,
dette gjaldt også Lars Larsen. Hans slekt var de siste som bodde på stedet.
Lars Larsen overtok Kjelvik i 1826. Han giftet seg tre ganger.
Sønnen fra første ekteskap som også het Lars Larsen overtok rundt 1850.

Lars Larsen (d.y) var gift to ganger:
Første ekteskap med Elen Larsdet (født 1814, død 1867).
De fikk tre sønner, hvorav bare Anders vokste opp.
Anders ble ikke mer enn 18 år gammel.
Han hengte seg av kjærlighetssorg ved havet nedenfor husmannsplassen.

Andre ekteskap med Lene Andersdet. De fikk fem barn:
- Edvart (født 1868, død 1960)
- Karen (født 1871, død 1958)
- Lise Johanne (født 1875)
- Hans (født 1880, død 1967)
- Anna (født 1881, død 1952)

I 1865 hadde plassen to ”stort kveg”, seks sauer, fire geiter, 15 reinsdyr og en hest.

Fire av søsknene - Edvart, Karen, Hans og Anna - tok etter hvert over etter faren
og var de siste som drev bruket på Kjelvik.
De drev plassen med fire kuer, noen sauer, et par geiter og en hest.
De fire søsknene drev med flere forskjellige håndverk
og hadde hver sine områder de var spesialister på.

Edvart:

Lofotfiske, Finnmarksfiske, smed, småviltjakt, salg av ved, ansatt i telegrafen,
ettersyn av linja nord og syd for Kjelvik.
Edvart var bødker og lagde stamper og andre trevarer for salg.
Han fortinnet også kjeler.
Han skal dessuten ha vært den første som kjøpte seilskute med dekk i bygda.
Skuta kjøpte han sammen med en annen ungdom i bygda.

Karen:

Var i skredderlære på Hjemås.
Anskaffet seg en Singer symaskin og reiste rundt på gårdene hvor hun sydde for folk.

Hans:

Lofotfiske, Finnmarksfiske, smed, småviltjakt, salg av ved.
Han var også blikkenslager.
I 1908 kjøpte han ei nybygd jekt ”Hilda” sammen med Elling Johansen Ørnes.
Drev fiske med den frem til 1942.

Anna:

Passet hus og dyr. Hun var ekspert i å lage geitost.

Helene Jakobsen kom til Kjelvik da hun var 8-9 år gammel.
Edvart, Karen, Hans og Anna var søskenbarn til Helenes mor.
Helenes mor hadde tuberkulose og var i en periode på sanatorium i Trondheim,
og Helene måtte derfor finne et annet hjem.
Helene hadde det godt på Kjelvik, selv om det innebar mye hardt arbeid.
Det var Anna som ble pleiemor for Helene.
Anna fulgte Helene på skoleturene til Sørfjorden.
Dette foregikk med båt når fjorden var farbar og på ski om vinteren.
Helene dro i 1926 på husholdningsskole i Bodø,
men vendte tilbake til Kjelvik i lange perioder for å hjelpe til der når det trengtes.
Særlig etter hvert som de fire søsknene ble gamle og trengte hjelp og pleie.