Det var en høst at det var meget sild ute i værene i Gildeskål. Så var det to mann som hadde lagt sig i ei bu i Fugløyvær. Men i den bua de skulde overnatte, var det ikke videre trykt. Det var særlig den ene av mennene som merket det. Han ble liggende hele natta lysvåken uten å få blund på øynene. Han vekte da kameraten og fortalte ham det.

Kameraten var så vant med det at han enset ingen ting. De ble da enige om å undersøke saken nærmere, når det ble dag og lyst, for om mulig å få en forklaring på uvesenet. Og som sagt, så gjorde de.

Da det ble lyst om morgenen, gav de sig til å lete. Og under trappefoten fant de godt gjemt et barnelik. De lot det ligge, sette ut båten og reiste til Gildeskål og fortalte det til sokneprester Magelsen. Han ba dem hente liket og komme med det til Gildeskål for å få det begravet i kristen jord, og så ble gjort.

Og etter dette merket ikke noen noe til ufreden i bua i Fugløyvær.

Efter R.Moe:Eventyr og segner