 |
 |
| Skråpen |
|
|
|
Da det var smått om gravplass, så tok de han opp og reiste han bortmed kirkemuren. Da det var bare skinn og bein, så han ikke nettopp så godt ut, og han ble i dagligtale kalt for ”Skråpen”. Så var det et år de hadde julegilde i Prestegården, og etter at de hadde drukket noe, sendte presten bud på en av tjenestejentene. Da hun kom inn, ba han henne gå ut og ta inn ”Skråpen”. De ville betrakte han litt nærmere inne. Tjenestejenta unnslo seg, men det hjalp ikke. Hun måtte gå, for de ville ha han inn. De var godt ”pisk” alle sammen Tjenestejenta gikk da og tok han inn, og der inne ble han reist på veggen. Etter at de hadde betraktet han det de skulle, så måtte tjenestejenta bære han ut igjen. Hun tok om han og bar han ut, men han var ikke god å bære, for han var så lang at føttene drog hun etter seg. Da hun skulle reise han fra seg på kirkemuren, ville han ikke slippe henne. Da ble hun sint og sa: ”Vil du ikkje slepp, din Skråp ! ” – ”Nei,” sa han, ”det vil jeg ikke gjøre. Men hvis du vil gjøre meg en tjeneste og utføre den som jeg sier, så skal jeg nok slippe.” Og det lovte jenta. Da sa ”Skråpen”: ” Gå inn i kirken. Der er full gudstjeneste. Der sitter 2 jenter ved alteret. Den ene har et svart tørkle og den andre har et hvitt. Gå så og spør henne med det svarte tørkledet om hun har tilgitt det en annen har gjort mot henne i livet. Og det hun svarer, må du komme å fortelle meg. Men med det samme du går ut av kirkedøra, må du hoppe med begge føtter over dørstokken, eller så vil kirkedøra komme så fort etter deg, at den slår føttene av deg. ” Jenta gikk inn i kirken, og der var full gudstjeneste, som ”Skråpen” hadde sagt. Hun gikk til jenta ved alteret med svart tørkle og spurte henne som ”Skråpen” bad henne gjøre. Og hun svarte at det var lenge siden tilgitt. Da hun kom ut til ”Skråpen” og fortalte ham dette, ramlet han ner og ble til støv med en gang.
|
Dette hendte på Gildeskål i presten Peder Bergs tid. Det var en mann på kirkegården som ikke ville råtne. Han ble oppgravet flere ganger, men beinene og skinnet var like godt. Det var bare kjøttet som var tært bort.
