Det var en gang i presten Bergs tid på Gildeskål. Det var da han Stor-Mons på Inndyr var dreng hos presten. Tiendebua sto nede ved sjøen og der ble brennevinet oppbevart.

Så var det en julaften at presten hadde glemt å ta hjem julebrennevin, og så ba han Mons gå etter det i Tiendebua. Det var noe utpå kvelden og mørkt. Mons var ikke villig til å gå, men presten sa at han skulle få løkt med seg. Han fikk en stor leirkrukke med seg for å ha brennevinet i, og en treause til å ause med, og så gikk han.

Han kom inn på bua og begynte å ause i krukka, da kom en mann til han og sa han ville ha en dram. Han hadde ikke dramglass å skjenke i, men han tok tak i treausa og ga han, og han drakk det. Han ville ha en dram til og det fikk han. Men da ausa var tom, ville han ha en dram til, og Mons ga han den tredje drammen. Han ville enda ha en dram til, men da syntes Mons at det skulle være måte på drikking også. Det gikk da ikke an å ause bort brennevinet til presten på en slik måte. Så tok han brennevin i ausa for fjerde gang og smurte ausa i skallen på den fremmede, men da ble han borte med en gang. Og Mons hørte bare hvordan det slunket i havet etter han.

Da han hadde fylt krukka, stengt døra og gikk tilbake over Flotta, syntes han at han hørte at det kom noe i mot han som drog en risdroge etter seg. Han ble redd og gikk nedom Gammelkirka og inn på Kirkegården og sa: ”Er her nå en kristensjel, så må du hjelpe meg.”

Og da ble alt borte og han kom seg tilbake til Prestegården og inn. Men han sa ikke noe til presten om det som hadde hendt.

Fortalt av Lorentz Andreassen Kvarsnes på et møte i Ungdomslaget Idun den 14.10.1923.
Nedtegnet av Daniel Eilertsen. Nå i Gildeskål Bygdebokarkiv.