Denne lille hendelse er fortalt av en ung Gildeskål-fisker.

Jeg drev juksefiske i Lofoten siste vinter. Det var en vakker lørdagskveld siste dagene av mars måned med blankstilt hav og skyfri himmel. I Sørvågen var det ikke så meget å fordrive tiden med denne kvelden, så jeg bestemte mig likesågodt til å prøve kveldsbita.

Motorsjarken brøt sjøflaten i elegante kliv, der jeg satte kursen rett til havs.

Etter halvannen time takket jeg av og fikk ut juksa. Det bet godt og etter en stund lå den ene fine torsken etter den annen i stampen. Stille var det der ute på storhavet, bare sjøens klukkende lyd mot båtsiden hørtes. Jeg satt på en kasse bak i båten og syntes livet var herlig. Plutselig merket jeg at noen så på mig. Da jeg så opp møtte jeg øynene til en liten kullsvart fugl som satt og vippet på førerhuset. Jeg hadde ikke lagt merke til hvordan den var kommet dit, og heller ikke sett fuglearten tidligere. Den kunne vel være av samme størrelse som en trost, men den hadde typiske vadeføtter. Stille satt denne merkelige fuglen der og likesom så på mig men et bedrøvet blikk. Stemningen som hadde rådd var med engang borte. Jeg hadde en følelse av at noe uhyggelig var i vente, og tok dette som et varsel. Fuglen satt stille og jeg tok den varsomt i mine hender og bar den ned i kahytten. Så startet jag motoren, og for full fart gikk det mot land.

Da jeg kom fram til kaien og skulle bakke bakover, stoppet motoren momentant. Men båten fikk jeg da fortøyd og motoren undersøkt. Det var nok på høy tid jeg var kommet land, da det viste sig at magneten på motoren var oppbrent. Jeg lukket opp kahyttdøren og slapp ut fuglen. Takknemlig fulgte jeg den med øynene til den ble borte for mig langt derude i havet.

I dag er jeg overbevist om at dette varslet gjennom denne fuglen berget livet mitt. Bare en times til etter at jeg kom i land, ulte nordveststormen over hav og land. Hadde jeg nå vært ute på havet ville det sannsynligvis ikke ha lyktes mig å starte motoren i høy sjø med den dårlige magneten. Og da ville jeg nok uvegerlig ha drevet ut til havs.

Thor Holstad i "Nordlandsposten" - 17/1 1959