Nylig har det pågått et omfattende arbeid i Prestegården.

I forbindelse med det forestående presteskiftet har den ærverdige bygningen gjennomgått en hardt tiltrengt restaurering. Denne gangen har man valgt å gjøre et gjennomgripende arbeid i den nordre delen som omfatter spiskammers, kjøkken og storstue. Også baderommet i 3.etasje blir fullstendig restaurert.

Nylig har det pågått et omfattende arbeid i Prestegården.

I forbindelse med det forestående presteskiftet har den ærverdige bygningen gjennomgått en hardt tiltrengt restaurering. Denne gangen har man valgt å gjøre et gjennomgripende arbeid i den nordre delen som omfatter spiskammers, kjøkken og storstue. Også baderommet i 3.etasje blir fullstendig restaurert.

1700-talls bygning

I den gamle kallsboken opplyses det at Preste­gården var oppført av prost Peder Bruun i tidenmellom 1723 og 1767.

Imidlertid har den aldri vært systematisk bygnings­historisk undersøkt, slik at de ulike byggefasene er klarlagt og datert.

Dører og dekorasjoner gjør imidlertid en datering til midten av 1700-årene sannsynlig. I 1870-årene ble 2.etasje forhøyet med 1 ½ alen. Det tidligere torvtaket ble tatt av, og erstattet med skifer og tegl.

De første opptegnelser fra Prestegården stammer fra ca.1595. Her finnes ingen beskrivelse av bygningen, men derimot en oversikt over løst inventar. Opptegnelsen ble til i forbindelse med et presteskifte.

Tilbake til et mer opprinnelig preg

Restaureringene etter krigen har helt endret interiøret, men en har i stor grad sørget for at det eldre interiøret har blitt bevart under. Dermed er det gamle gradvis avdekket under restaurerings­ arbeidet.

I Storstua får vi tilbake det brede, gamle panelet med profiler, panelt tak og sine brede, profilerte lister. Slik vil den tradisjonsrike bygningen etter hvert framstå som det historiske klenodiet den er…

Likevel er det nødvendig med tilpasning til vår tid, det blir isolert bedre og rommene blir tilrettelagt for daglig bruk.

Det er også på tale å restaurere ytterveggene mot syd og vest, og føre dem tilbake til sitt opprinnelige utseende. Tidligere fantes her liggende ”vestlandspanel”, med profiler og Laftekasser.

Funn av dekorasjoner

På gjenbrukte bord og tømmerstokker, har restaureringen avdekket eldre dekorasjoner som kan ha hørt hjemme i Prestegården eller eventuelt Gammelkirka.

Kanskje har Prestegården i eldre tider hatt dekorerte rom, både på tømmer­vegger og andre bygningsdeler. Den såkalte ”Brunstua” er ikke spesielt gammel, den ble malt av Henrik Backer i 1902. Imidlertid sier en gammel besigtigelse fra 1800-årene at det fantes ”et malt og betrokket kabinet”. Det er fascinerende å tenke på hvor vakker bygningen kan ha vært innvendig i tidligere tider !

Andre funn

Fargemessig dominerer rødt og grønt på de gamle bygningsdelene. Under tapetlagene lå det gamle aviser som grunnlag, noe som kan gi en pekepinn på alderen.

I jordlaget under golvet i spiskammerset kom det ellers for dagen dyrebein, en komag og en stor dyretann. Golvbordene var også svært slitt, kanskje av alle tjenestefolkene som gjorde sin husholdningsgjerning for de mange i prestens brød.