Fyrlyktenes historie

Før 1892 fantes det ingen fyrlykter i Gildeskål.
I den mørke årstiden var det derfor langt vanskeligere å finne fram enn nå.
Mellom 1892 og 1900 ble  det bare satt opp 4 fyrlykter.
Fram til 1940 ble det bygd 8 lykter til, og etter 1940 5 stykker. I alt var det i 1953 utbygd 17 fyrlykter.

De fleste lyktene var installert i små jernhus med en parafinlykt i.
Enkelte steder var det små blinklys på staker.
Lyktene skal være tent fra 1.august til 1.mai.
Nå er lyktene modernisert med solcellepanel og elektriske pærer, en av lyktene er nedlagt.
Men for få år siden måtte lyktene ha påfyll av parafin med jamne mellomrom.
Det var da ansatt oppsynsmenn som mot en liten godtgjørelse sørget for påfylling og ettersyn.
De måtte også sørge for at vinduene var pusset rene.

Om sektorer og karakterer

Inne i lyktene er det ofte plassert fargede glassplater, slik at lyset kan være rødt, grønt eller hvitt.
De områdene hvor du kan se en spesiell farge, kalles sektorer.
Vanligvis betyr hvitt lys at du kan kjøre båten trygt, der er det rent farvann uten grunner og skjær.
Er lyset rødt eller grønt, må du være forsiktig, da kan det ligge grunner eller skjær i veien.
På sjøkartene kan du se hvor fyrlampene viser hvitt, rødt eller grønt.

Fyrlampens karakter er hvor ofte og hvordan den blinker.
Det skal hjelpe oss å skille mellom fyrlyktene i mørket.
Eksempel: En lykt kan ha 1 lysblink hvert 5. sekund, mens andre lykter kan ha flere korte og lange blink.

Her kan du finne oversikt over fyrlykter i Gildeskål

Sjøkart

Gode sjøkart ble først laget omtrent samtidig med
at de første fyrlyktene ble bygd i kommunen vår, i 1890-årene.
Nylig er disse kartene modernisert,
slik at vi for en god del av kommunens havarealer har langt mer nøyaktige kart.

Sjømerker

Sjømerkene kan bestå av varder, staker eller bøyer.
De skal hjelpe oss å se hvilken kurs vi skal holde med båten vår,
fortelle oss hvor det er farlige grunner og skjær
eller vise oss hvor det er best og tryggest å gå.

De eldste sjømerkene er vardene.
I gammel tid var de ofte bygd av naturstein, og de var plassert på høyder i landskapet.
Flere varder kunne være plassert slik at når de lå på linje, viste de veien inn et sund, en innseiling.

Fra 1800-årene av ble det bygd mange større varder av hogd stein,
de var bygd slik at de syntes godt i landskapet.
Som oftest er de plassert ved en innseiling til havn eller langs leia,
det vil si den veien båtene bør gå for å seile trygt. Her kan du ser varder

Utover i 1900-årene og fram til vår tid, er det kommet mange staker,
de står på skumle grunner eller skjær for å fortelle hvor det er farlig å gå.
Dessuten har mange av dem rød eller grønn farge.
Når vi kjører inn mot havn eller i leias hovedretning,
skal vi ha rød stake på babord (venstre) side og grønn stake på styrbord (høyre) side.