Dette er den største skatten fra vikingtiden som er funnet i Nord-Norge. Den ble funnet innpakket i never i 1919, bare få kilometer fra Bodø sentrum. Skatten består av sølvsmykker, mynter og sølvstykker brukt til betaling. Til sammen 1,2 kg rent sølv. Den er datert tilbake til siste halvdel av 900-tallet, på grunnlag av myntene i funnet. Myntene er av to slag; fem angelsaksiske og 47 arabiske.

Den store brosjen ble båret på en mannsdrakt, og ettersom den er så overdimensjonert ble den sannsynligvis brukt som et statussymbol.

Hvorfor skatten ble gjemt unna og hvorfor den aldri ble hentet fram igjen vet vi ikke. Vi vet derimot at andre halvdel av 900-tallet var en dramatisk epoke i hele Norge, og at rikfolk fra Nordland i denne tiden dro på handelsekspedisjoner til andre land. Dermed kan man slutte seg til at skatten, en rikmanns formue, for sikkerhets skyld ble gjemt unna før dens eier dro hjemmefra.

Senere forsking har åpnet opp for en ny mulighet for skattens opphav. Det var nemlig ikke bare vikingene som bodde i Bodø-område i denne tiden. Samene var også her. Skatten var lagt på samme måte som samene brukte å legge sine offergaver til gudene. Dette kan forklare hvorfor skatten aldri ble hentet frem igjen. Men på den annen side dersom det var Samene som la sølvskatten der, må man jo spørre seg hvordan de fikk tak i den fra utgangspunktet.

Vi kan med andre ord ikke si noe sikkert, men vi kan hvert fall konkludere med at det enten var Vikingene eller samene som la den der.