Helleristninger eller bergkunst er et av de merkeligste sporene vi har av mennesker før oss. Slik kunst er oppdaget i alle verdensdeler, og skriver seg fra forskjellige epoker. Mange har prøvd å gi forklaringer på hva disse bildene betyr og på hvor gamle de er.

Bergbilder er figurer av forskjellige slag som er malt, slipt, skåret eller hugget i stein. Bildene kan finnes på steinvegger i huler, svaberg eller større steiner.

Helleristninger eller bergkunst er et av de merkeligste sporene vi har av mennesker før oss. Slik kunst er oppdaget i alle verdensdeler, og skriver seg fra forskjellige epoker. Mange har prøvd å gi forklaringer på hva disse bildene betyr og på hvor gamle de er.

Bergbilder er figurer av forskjellige slag som er malt, slipt, skåret eller hugget i stein. Bildene kan finnes på steinvegger i huler, svaberg eller større steiner.

Bergkunst

De eldste helleristiningene kan dateres til ca år 40.000 f.Kr, og de yngste fra vårt århundre. Siden vi finner helleristninger over hele verden, og med ulike dateringer, regner vi med at menneskene ikke har lært av hverandre å lage slike bilder. Det mest sannsynlige er at mennesker på ulike steder og til ulike tider har funnet ut hvordan de kunne lage slike bilder av seg selv.

Arkeologene er ikke engang sikre på om bergkunsten i Norden har samme opphav, eller om den er funnet opp flere steder uavhengig av hverandre. De er i hvert fall enige om at vi har to hovedtyper bergkunst i Norden; motiver fra jegermiljø, og motiver fra jordbruksmiljø.

Motivene fra jegermiljøet kalles veidekunst og er ca 4000 år gamle, mens de som dreier seg om jordbruk kalles jordbruksristninger og er laget mellom år 1500 og 500 f. Kr. Motiver fra begge gruppene kan av og til finnes på same sted.

Motivene i veidekunsten kan være bilder av hval, elg, bjørn og andre dyr som menneskene jaktet på. Jordbruksristningene er ofte bilder av skip, husdyr, mennesker, våpen, redskaper og geometriske figurer.

Eksempel på veidekunst

På Leiknes i Tysfjord er et stort helleristningsfelt med mange ulike dyr, til sammen 41 bilder.

Til sammen dekker bildene et areal på ca 500 m2. Bildene er like i stilen og er laget med samme teknikk. Alle bildene er slipt inn i granitten. Slipte helleristninger kjenner vi bare til i Nordland, nord for polarsirkelen.

De fleste dyrene er tegnet større enn de er i virkeligheten, og nesten alle dyrene er tegnet som om de beveger seg. Det største bildet er av en spekkhogger. Hvalen er 7,63 m lang og nesten 3, 5 m høy.

Figurene er ikke gruppert etter noe system, de er ofte tegnet over hverandre. Det kan virke som om alle bildene er like viktige. For oss som lever i dag, ser kanskje dette rotete ut, men for de som laget disse bildene var det kanskje en mening med dette. De som laget bildene har hatt en mening med å plassere alle bildene på samme sted, så kanskje det fantes en regel for hvordan figurene skulle plasseres.

Antagelig har steinalder-menneskene oppfattet akkurat dette stedet på Leiknes som veldig spesielt.

På Vågan i Bodø kommune er der avbildet en elg i full størrelse. Bildet er laget ved at strekene er polert på berget. Poleringen gjør at små kvartskorn kommer tydelig frem, og at lav og mose ikke så godt kan vokse akkurat der streken går.

Forskerne mener at bildet kan være 8000 år gammelt. Alderen har de bestemt med å tenke seg at bildet har vært laget i nærheten av en strand, og så har landet steget i ettertid. Forskerne vet hvor fort landet har steget, slik at de kan regne ut alderen, ved å måle hvor mange meter over havet bildet er laget.

Eksempel på jordbruksristning

I Nordland har vi ikke så mange jordbruksristninger. De vi har finnes i f.eks. Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. Motivene er fotsåler, båtfigurer, skålgroper og spiraler. Det er også funnet skålgroper på en løsblokk så langt nord som i Meløy. Denne steinen oppbevares nå i Tromsø museum.

De fleste jordbruksristningene finnes fra Trondheim og sørover, langs kysten. Jordbruksristningene preges av bilder av mennesker med redskaper, båter og geometriske figurer. Disse bildene er litt enklere å datere enn veideristningene, fordi vi ofte vet når redskapene som er avbildet var i bruk. Forskerne sier ofte at jordbruksristningene ble laget i bronsealderen. Det betyr at bildene ble hugget for 2500 - 3500 år siden.

Eksempel på hulemaling

I Bodø kommune finnes det malte bilder i ei hule på Hjertøya, rett utenfor Bodø sentrum. Lignende bilder finnes i Lofoten, på en øy utenfor Harstad og på Leka. Figurene ligner hverandre veldig. Alle er laget med rød maling, og de fleste figurene forestiller mennesker. De fleste er laget inne i huler, der mørket begynner eller der hula er innsnevret.

Betydning

En del forskere har valgt å se på stedene bergkunsten er laget på, for å se om de kan lære noe av det. En del av disse forskerne tror at bildene ble laget på steder hvor det var lett å fange de dyrene som er avbildet. De mener altså at bildene viser hva steinaldermenneskene spiste, og hvor de brukte å fange og slakte disse dyrene. Bildene skulle kanskje lokke dyrene til dette stedet, eller kanskje bildene var magiske og ga menneskene makt over disse dyrene. Bildene skulle kanskje gjøre det slik at det ble enda fler av dette dyret, slik at menneskene skulle få det lettere når de skulle fange slike dyr.

Andre forskere tenker at bergbildene er totemdyr for en stamme eller en familiegruppe. Kanskje brukte menneskene bildene som et merke for hvor de kunne møtes, og for å vise fremmede at her allerede bodde folk, og at de andre fikk holde seg unna.

Noen forskere mener at bildene er laget på steder som var hellige for steinaldermenneskene. Kanskje hadde her skjedd noe uforklarlig, slik at de trodde at på akkurat dette stedet fantes det mye naturkrefter av en sort. Bildene skulle gjøre det tydeligere for alle at dette stedet var hellig.

I nyere tid har forskerne tenkt at bildene som er inne i huler har vært brukt i forbindelse med ulike ritualer og tradisjoner som steinaldermenneskene hadde. En tradisjon man kan tenke seg er at ungdom skulle gå inn i ei hule med bilder i, og gjøre noen handlinger der. Når de kom ut igjen var de blitt voksne, og hadde fått voksne rettigheter og plikter. Kanskje er bildene laget etter at en sjaman (medisinmann) hadde vært i transe og snakket med gudene og åndene, og laget et bilde etterpå for å vise hva som skjedde på denne reisen?

En annen teori om disse bildene går ut på at bildene ikke betyr det de viser. Bildene er kanskje egentlig tegn og symboler på noe helt annet enn det man først tror. Kanskje viser de egenskaper som forbindes med dyrene som er avbildet. Kanskje var ikke bildene viktige i det hele tatt. Kanskje var det selve innhuggingen og de seremoniene de kanskje hadde rundt dette som var det vesentlige.

Fremdeles har ingen forskere kunnet si at “dette er forklaringen på bergbildene”. Vi vet ikke noe om hva de som laget bildene tenkte. Vi vet at disse menneskene levde i naturen, og at dette påvirket hvordan de så på verden. De hadde kanskje flere guder som kontrollerte ulike krefter i naturen, for eksempel slik som samene hadde det i sin gamle religion.